"HØSTFILMEN" - EN BILLEDFORTELLING LAGET I LIVE MOVIEMAKER PÅ TOUCHSKJERM

I september og oktober har 4 åringene våre jobbet med høsten. Vi har snakket og undret oss over hva som skjer når det er høst, tatt opp potet, gulrot og nepe fra grønnsakhagen vår, plukket bær og blader. Som en del av jobbingen og undringen rundt høsten brukte vi fotoapparatet. Barna fikk som oppgave å ta bilder av noe som de syntes var høst. Enkelte av barna var klare på hva de ville ta bilder av, mens andre undret og brukte mer tid. Det er også ulikt i interessen de har av å ta bilder. Noen har stor interesse av å bruke kameraet, mens andre ikke viser så stor interesse.

I denne prosessen jobbet vi med bruk av kameraet. Hvilken knapp for å slå på kameraet, hvilken knapp for å ta bilde og hvilken knapp for å se bildet etterpå. Det er viktig for å avgjøre om du fikk det bildet du ønsket å få. Det ble prøvd ut hvordan de skulle få det motivet de ønsket. Fikk de det ved å ta bildet nært eller ved å være lengre fra motivet?  

Da vi hadde tatt en del bilder fant vi ut at vi skulle lage en billedfortelling av bildene vi hadde tatt. Vi ønsket å bruke touchskjermen vår, og teste ut Windows live moviemaker sammen med ungene.  Touchskjermen fikk vi i sommer, og inntil nå har vi lekt oss mest med Salaby, tegning og andre lignende programmer. Dette var første gang vi skulle lage en film ved bruk av PC med touchfunksjon. For oss voksne var det spennende å se hvordan dette fungerte kontra bruk av mus. Erfaringene våre i etterkant er at noe var lettere mens andre funksjoner var litt vanskeligere.

Som forberedelse importerte jeg som voksen inn bildene fra kameraet til touchskjermen. Vi jobbet i små grupper med to barn sammen. Disse barna hadde ikke tidligere jobbet med moviemaker, så det var helt nytt for dem. Det krever at vi som voksne hjelper og viser dem hvordan de skal gjøre ulike funksjoner. Barna lærte fort å importere bilder fra harddisken og inn i live moviemaker, mens andre funksjoner ble litt vanskeligere. Redigering av film krever mye voksenstøtte, men barna lærer underveis.

Da bildene var lagt inn la vi på tittel og rulletekst hvor ungene skrev inn teksten. Vi startet med å bruke tastaturet på skjermen, men så etter hvert at et vanlig tastatur fungerte bedre. Etter samråd med ungene ønsket vi å sette lyd til filmen. Her brukte vi diktafon for å ta opp lyden. Lyd ble tatt opp igjen mange ganger fordi bruk av diktafon er spennende. Det er noe barna behersker selv, og det er morsomt å ta opp både sang og tale. Å høre sin egen stemme er for noen ubehagelig, mens andre synes der er helt ok. Det må vi ta hensyn til. Samtidig som vi ser at det også er en øvelse i å stå fram. 

Tilslutt ble «Høstfilmen» vår ferdig, og ungene har fått en første erfaring med å lage film. 

6

Utprøving av Touch Skjermer.

 

 

I barnehagen vår har vi fått oss to store, fine touch skjermer . Disse skjermene er en pc i seg selv, og står inne på datarommet vårt på storavdelingen, og på allrommet på lilleavdelingen.  Vi har funnet frem diverse nettsider som passer for barnehagebarn, og latt barna prøve seg frem.

Når vi får nytt utstyr her i barnehagen vår, lar vi ofte barna få teste ut, og finne ut hvordan ting funker, med oppsyn og hjelp av de voksne. Barna sitter på mye kompetanse, og så er de ikke redd for å prøve seg frem. De har ikke i seg tanken om at noe kan bli ødelagt hvis de plutselig trykker feil, som mange voksne har. I de nye skjermene våre ligger Windows 8 inne som operativsystem, for oss voksne er dette helt nytt, og noe vi litt etter litt blir vant med.

Det programmet barna har testet mest ut til nå er «Salaby». Inne på «Salaby» ligger det forskjellige læringsaktiviteter for barnehagebarn, og barna våre klarer fint å orientere seg frem og tilbake på denne siden. Det at de får bruke touch når de jobber er en stor fordel, alt går fort, og en veldig stor andel av barna er vant med touch fra bruk av iPad.

Fremover:  Vi ønsker å bruke touch-skjermene på en kreativ måte, la barna lage oppgaver eller film selv. Vi er enda i oppdagelses og utprøvingsfasen, og gleder oss til å bli bedre kjent med «skjermene».