Programmering - Hva er egentlig et spill?

Skarvan begynte i høst å jobbe med mønster, og hva et mønster kan være. De fant mønster både på tur, i digitale mikroskop, på klærne til hverandre, og lagde mønster med gjenbruksmaterialer. Vi fant ut at noen ganger er mønster som en oppskrift. Med disse erfaringene i bakhodet  har Skarvan begynt å se på programmering, og hva det er. Det startet med at vi snakket om spill. For hva er egentlig et spill?

-Sånn at vi kan bruke en figur, og hopp og spreng!
-Sånn som man kan bruk på iPaden, og finn penga.
-At man ska finn nåkka, og det e veldig artig. Og så e det kanskje en mann, også må han hopp, også kommer han i mål.

Jeg spurte tilbake:
- Men hvorfor kan figurene og mannen hoppe og springe?

De svarte:
-Jo, fordi det er sånn spillet er!

Jeg spurte:
-Men hvem er det som bestemmer at mannen skal hoppe? Eller hva knappene betyr?

Barna svarte:
-Det må jo være de som lager spill?

Det er vanskelig å klare å forstå hvordan den digitale verden rundt oss fungerer. Det er vanskelig å klare å se arbeidet som ligger bak alle apper, spill og elektronikk vi omgir oss med. Vi snakket om at det alltid er noen som har lagd de tingene vi bruker. Noen har bestemt at et spill skal være sånn, og at når man trykker på en knapp så skjer det eller det.

For å få en bedre forståelse av dette brukte vi "pinneperler" for å lage mønster på brett. Barna måtte samarbeide om å gi de ulike fargene en bestemt oppgave, for eksempel at gul er hopp, og grønn er et skritt frem. Sammen konstruerte de koder, som de skulle utføre med egne kropper. De byttet på å lage mønster, og å utføre. "Når vi endrer på en av perlene blir hele rekka annerledes!"

Etter å ha lekt oss med å lage koder som programmerte hverandre tok vi frem Beeboten. Den kan også programmeres, og vi kan få den til å gå dit vi vil. Vi byttet på å lage en kommandolinje med kortene som hører til Beeboten, og å taste inn kommandoene på bien. Det var spennende å se om kommandoen ble rett, om bien gjorde det vi hadde tenkt. På slutten fikk barna et oppdrag. "Kan dere få bien til å snurre rundt, og ende opp den veien den står nå?". Alle fikk prøve, men ingen klarte det. De prøvde å trykke på alle knappene, både med og mot klokka. De prøvde å trykke på fremoverknappen mellom hvert trykk.  "Dette må vi tenke på, så kanskje vi klarer det neste gang!"

"SVART E DEN STERKESTE FARGEN" - en timelapsfilm

Hva skjer når vi tegner med vannoppløselig tusj på et kaffefilter og setter det i vann? Kan vi fange det på en film?

4 gutter på 5,5 år fikk utfordringen med å tegne mønster på kaffefilter ca 2 cm fra nederste kant på kaffefilteret. Guttene tok oppgaven på alvor, og det ble noen flotte monster som dukket opp. Underveis i tegningen fant guttene ut at tusjen fløt utover når de holdt den lenge på et sted. På et spørsmål fra en voksen om hva de trodde skjedde var de enige om at det var en sterk farge på tusjen, og de var jammen helt magisk.

 Da kaffefiltrene var ferdige ble de undersøkt nøye, fargen hadde gått gjennom til baksiden, de så mønsteret inni på to sider og de kunne gjennomlyses hvis de satt filtrene mot vinduet

.

Første kaffefilter ble satt i et glass med vann (ca 1 cm vann). Hva skjer - fargen får oppover, der svarte tar over alle fargene. Øverst opp var det mye grønn farge. Den svarte fargen overtar ikke så fort det grønne, da utbryter et av barna " Det grønne forsvarer seg mot angrep"

Vi satte glasset slik at vi kunne ta en timelapsfilm med Ipad. Vi bruker da kamerafunksjonen som er i iPaden og setter den på "tidsforløp". Du får da en helt annen opplevelse av det som virkelig skjer, og vi kan studere det om igjen og om igjen.

Undrende spørsmål kom opp:
- Hvorfor blir det svart
- Svart e den sterkeste fargen
- No er kampen slutt

Det ble lysere nederst på kaffefilteret, hva skjer nå? teorien til barna var at den svarte fargen forsvant oppover.

Etter det første kaffefilteret hvor det var mye svart farge reflekterte barna rundt hva som kom til å skje hvis det ikke var svart farge eller hvis det var bare litt svart farge.

Det vil vi forske videre på :-)