"SVART E DEN STERKESTE FARGEN" - en timelapsfilm

Hva skjer når vi tegner med vannoppløselig tusj på et kaffefilter og setter det i vann? Kan vi fange det på en film?

4 gutter på 5,5 år fikk utfordringen med å tegne mønster på kaffefilter ca 2 cm fra nederste kant på kaffefilteret. Guttene tok oppgaven på alvor, og det ble noen flotte monster som dukket opp. Underveis i tegningen fant guttene ut at tusjen fløt utover når de holdt den lenge på et sted. På et spørsmål fra en voksen om hva de trodde skjedde var de enige om at det var en sterk farge på tusjen, og de var jammen helt magisk.

 Da kaffefiltrene var ferdige ble de undersøkt nøye, fargen hadde gått gjennom til baksiden, de så mønsteret inni på to sider og de kunne gjennomlyses hvis de satt filtrene mot vinduet

.

Første kaffefilter ble satt i et glass med vann (ca 1 cm vann). Hva skjer - fargen får oppover, der svarte tar over alle fargene. Øverst opp var det mye grønn farge. Den svarte fargen overtar ikke så fort det grønne, da utbryter et av barna " Det grønne forsvarer seg mot angrep"

Vi satte glasset slik at vi kunne ta en timelapsfilm med Ipad. Vi bruker da kamerafunksjonen som er i iPaden og setter den på "tidsforløp". Du får da en helt annen opplevelse av det som virkelig skjer, og vi kan studere det om igjen og om igjen.

Undrende spørsmål kom opp:
- Hvorfor blir det svart
- Svart e den sterkeste fargen
- No er kampen slutt

Det ble lysere nederst på kaffefilteret, hva skjer nå? teorien til barna var at den svarte fargen forsvant oppover.

Etter det første kaffefilteret hvor det var mye svart farge reflekterte barna rundt hva som kom til å skje hvis det ikke var svart farge eller hvis det var bare litt svart farge.

Det vil vi forske videre på :-)

"Se det spirer" - en timelapsfilm av karse

Våre fireåringer har hatt et lite påskeprosjekt hvor de skulle så karse og følge spireprosessen. For å få studert det skikkelig fant vi ut at vi kunne bruke Ipad og timelapsfunksjonen på kameraet for å fange det som skjer.

Før vi kunne starte filmingen malte ungene blikkbokser gule og satte på øyne og nebb. De la bomull nedi som de fuktet med vann og strødde frø på. De ventet så i 3 dager til de så at spiringen var kommet så vidt i gang. Da kunne vi starte filmingen.

Vi satte Ipad og karsen på et sted hvor vi kunne ha lys på hele tiden slik at vi kunne filme både dag og natt. IPaden stod på med kontinuerlig filming i ca to døgn. For å klare dette satte vi den i et stativ som samtidig ladet Ipaden. Vi ønsket ikke å risikere at Ipaden gikk fri for strøm under dette eksprimentet.. Det var spennende når vi avsluttet filmingen og skulle se filmen. Tror de voksen var minst like spente som barna. Det ble en høytidelig framvisning for resten av avdelingen.

  

                                                     Timelaps av karse som spirer


Vi ønsker alle en riktig God Påske

Utforsking med bruk av webkamera

Barna på lilleavdelinga i Kirketunet barnehage har den siste tiden vært opptatt av å se seg selv på det store lerretet. Ved bruk av pc og webkamera har de kunnet se seg selv i nåtid på lerretet. Tidligere har de kun sett bilder og film av seg selv og hverandre, så det å kunne se seg selv på storskjermen samtidig som de rørte seg  var en ny opplevelse for barna. Flere av ungene har sagt navnet sitt og vinket til seg selv. Flere har også vært borte og løftet på lerretet, og kikket bak det. Kanskje de ser etter en lik gutt eller jente som de selv bak lerretet?

Vi valgte å bruke en funksjon som heter «Høyre speiling» i programmet Webcamtoy.com. På den måten var det mulig for barna å eksperimentere med hva som skjer om de selv og vennene beveger seg foran kameraet. I denne funksjonen kunne barna se en «tvilling», altså en speiling av seg selv. De har også vært opptatt av at de kan gi seg selv en klem på lerretet, eller vinke til «tvillingen». Stor forundring ble det også da de oppdaget at i det ene øyeblikket kunne de se to utgaver av seg selv, og i det neste forsvinne helt! Og at det også kunne skje med kompisen! Dette ledet til en «borte-lek» der flere av barna gjemte seg under pledd. Artig og spennende så det ut til å være å dukke fram igjen, og på nytt se om en selv fortsatt var på lerretet.

Mens barna har utforsket webkameraet har vi voksne tatt bilder og små filmsnutter av deres undersøking. Bildene og videoene har vi så ved senere anledninger vist barna og vi har sammen snakket om det vi har opplevd. Selv om vi har sett på den samme videosnutten flere ganger, har vi sett nye ting hver gang J Interessen for webkameraet har smittet over på flere, fra enkelte som egentlig ikke så ut til å ense noen ting første gangen, til at de nå bevisst beveger seg foran kameraet for å skape et uttrykk.

Kombinert med musikk har uttrykkene fått et annet innhold, til større bevegelser i stedet for den oppslukte og dypt konsentrerte undersøkingen, der enkelte av barna så vidt beveget kroppen sin, mens øynene fulgte hver minste bevegelse!